Sverre Wyller (født 1953) har også tidligere laget smale, høye skulpturer i bemalt stål, men aldri før har vel disse tatt like direkte form av å være en så tydelig figur. Pilegrim er Wyllers mest menneskelignende skulptur hittil. Helt figurativ er den selvsagt ikke. Men av utseende som i tittel refererer den direkte til menneskekroppen, og ikke minst til mennesket i en slags bestemt form, en person med konkrete egenskaper, eller kanskje heller et spesifikt prosjekt. Pilegrimsferden er unektelig en sentral del av verkets historikk. Skulpturen ble opprinnelig laget med tanke på en plassering i Erkebispegården knyttet til Nidarosdomen i Trondheim.
–
Likevel endte den her på Bærums Verk, i skulpturparken der den nå finner sin plass side om side med verk av et stort antall av Norges viktigste skulptører. Det passer godt, for nettopp pilegrimsferden er også en viktig del av kunsthistorien. Dagens estetisk motiverte reiser, om det måtte være til Louvre eller amerikanske Land Art-klassikere, har solid forankring i den tradisjonelle, religiøse pilegrimsferden.
–
I denne skulpturen er det imidlertid den reisende selv som holdes frem av Wyller. Kunstverket representerer den som tradisjonelt har reist rundt for å se kunsten, eller de religiøse ikonene. Materialene menneskeliggjøres og gis en slags egen bevissthet. Wyller sier selv at når han arbeider med skulpturene i funnet stål av denne typen, så er han alltid «billedhugger» i tradisjonell forstand. Han nærmer seg skrapmetallet slik de gamle mesterne forholdt seg til marmoren. Å finne frem til skulpturens form er en gradvis prosess hvor materialer fjernes, stykke for stykke, slik at kunstverkets form blir til og trer frem. Figuren i Pilegrim er på mange måter en melankolsk skikkelse, en stedfortreder for oss som betraktere, et undrende individ i møte med både kunsten og verden for øvrig.
–
Tekst: Erlend Hammer
–
Skulpturen «Pilegrim» er utført i stål.
